Støt det irakiske folks modstandskamp

Af Vegard Thonstad, Friheten, 25. november 2005

Den norske Komiteen for et Fritt Irak inviterte formannen for den danske Komiteen For et Frit Irak, Sammi Alaa, til åpent møte i RV-huset onsdag den 9. november 2005.

Alaa er medlem av Folkets Union, som brøt ut av IKP etter invasjonen av Irak, og er sentral i Iraks Patriotiske Allianse. Friheten var tilstede på dette møtet, og bringer her en redegjørelse om informasjonen Alaa ga forsamlingen – etterfulgt av et intervju med Alaa og en kort kommentar.

Det etnisk-religiøse tema

Det har blitt en polarisering av det irakiske samfunnet – en deling i etniske grupper som er påtvunget det irakiske folket, meddelte Alaa. Irak hadde aldri, før okkupasjonen, etniske skillelinjer som sjiittene, sunnittene eller kurderne. De ser på seg selv som irakere eller arabere, og omtaler seg selv deretter. De fleste er muslimer – men ikke alle er religiøse. Han dro her en parallell til Norge hvor majoriteten er medlemmer av statskirken og dermed kan omtales som kristne, men hvor et fåtall er religiøse og går i kirken, ber til Gud osv. Alaa sa at han selv aldri har omtalt seg selv som sunnitt, men som muslim, araber eller
iraker.

Han opplyste også at av muslimene er 53% sunnitter og 47% sjiitter. USA har snudd dette helt på hodet.

Motstandsbevegelsen

Alaa redegjorde først og fremst for den væpnede irakiske motstanden mot okkupasjonen. I september 2003 la den irakiske motstanden fram et dokument om strategien for frigjøringen av Irak.

Dette dokumentet inneholdt tre punkter.

1. Ut med okkupasjonstroppene – et fritt Irak for alle irakere.

2. Føre en utmattelseskrig, a) angripe okkupasjonssoldater, materiell og utstyr, b) Forhindre okkupasjonsmakten i å eksportere olje.

3. Angripe de politiske institusjoner: politi, hæren, regjeringen, parlamentet.

Den irakiske motstanden aksepterer ingen kompromisser med okkupasjonsmakten. De har også en koordinert ledelse av motstanden – kalt Mujahideen sentrale kommando – som utgår av de religiøse gruppene som ikke inbefatter Al-Zarqawi og Al-Qaida. Alaa mente det var usikkert om Al-Zarqawi i det hele tatt eksisterer, og at det var usannsynlig at en mann med ett ben skulle stå bak all væpnet motstand i Irak, hvis han i det hele tatt eksisterer.

Når okkupasjonen opphører, skal disse gruppene i den væpnede motstanden danne en felles provisorisk regjering, som skal virke i ett år. Denne regjeringen skal sørge for å sikre vannforsyninger, mat til alle, strøm og andre livsnødvendigheter i perioden som følger etter endt okkupasjon. Etter ett år skal det innkalles til valg.

Den væpnede motstanden kan deles inn i tre hovedgrupper:

1. Patriotiske, sekulære grupper som Baathpartiet, kommunister, pan-arabister samt noen liberale grupper.

2. En gruppe av tidligere generaler og soldater fra den ”gamle” irakiske hæren.

3. De religiøse gruppene – som i følge Alaa utgjør 15-20 % av motstanden.

Folkets Union er den ledende motstandskraften i byen Baquba. Det skal nå være over 90 angrep per dag rettet mot okkupasjonsmakten ifølge Pentagon.

Iraks kommunistiske parti og den politiske prosess

Alaa hevdet IKP hadde pleiet tett kontakt med CIA og Pentagon siden 1991, og at de etter å ha fulgt ”moskva-linjen 100%”, forlot leninismen i 1992. De er sosialdemokrater, sa Alaa.

De kurdiske partiene har i lang tid samarbeidet med symbiosen USA-Israel. De kurdiske lederne, Barzani og Talabani ble sagt å ha spilt og spiller en destabiliserende rolle i Irak. KPD og PUK har siden 1991 ifølge Alaa, nærmest delt den politiske makten i Kurdistan i mellom seg 50/50.

Alle de politiske partiene som deltar i den politiske prosessen – og aksepterer at Irak deles i tre - er ikke motstandere av okkupasjonen og representerer ikke den irakiske befolkning.

Grunnloven er kun et dokument for å splitte Irak, mente Alaa. 229 partier og grupper stiller liste ved det forestående valget – mange av disse er enmannspartier.

Vendepunktet i Fallujah

Fem byer er blitt fullstendig ødelagte, og det er forbudt å entre disse byene med kamera. En av disse byene er Fallujah – hvor det også ble brukt kjemiske våpen. Etter massakren i Fallujah i april 2004, kom det et vendepunkt i okkupasjonen, sa Alaa.

Irak-krigen har kostet USA mer enn 300 milliarder dollar. De skal ha beregnet ca. 150 milliarder dollar til krigen. Dette skal finansieres delvis med den irakiske oljen. Det eksporteres 1 million fat daglig – hovedsaklig gjennom oljerørledningen fra Irak til Tyrkia.

Denne rørledningen har blitt angrepet 230 ganger siden invasjonene. Før invasjonen eksporterte Irak 2,5 millioner fat daglig, opplyste Alaa.

Amerikanerne hevdet først at de ville gå til krig mot Irak pga av masseødeleggelsesvåpen. Amerikanerne viste meget godt at så ikke var tilfelle, og denne løgnen ble raskt avslørt. De endret da grunnen for å gå til krig til ”innføring av demokrati og frihet”. Dette er også selvsagt blank løgn, og Alaa sa at Irak har hatt demokratiske institusjoner og en fullverdig infrastruktur siden sent på 70-tallet. Han hevdet også at Irak kom styrket ut av krigen mot Iran.

Intervju med Sammi Alaa

- Hva har du å si om IKPs strategi før og etter okkupasjonen?

- Tragisk. Det er første gang i historien at et kommunistisk parti samarbeider med okkupasjonsmakten og imperialismen. De har forspilt sjansen til å mobilisere massene - de kollaborerer med okkupasjonsmakten. De er isolert fra folket. Situasjonen vil forbli den samme for IKP. Når okkupasjonen opphører, vil vi forme et patriotisk og kommunistisk lederskap.

- Hva vil du si, i korte trekk, er negativt med den nye grunnloven?

- Den er skrevet under okkupasjon. Den kan ikke være demokratisk, når okkupantene bestemmer innholdet. Målet med grunnloven er å legitimere okkupasjonen av Irak. Den skal tjene til å fabrikkere et marionettregimet.

- Hva med Baath-partiets tilsynelatende betydelige og ledende rolle i motstandskampen?

- De er den største gruppen, men de er ikke de eneste. Det er flere nasjonalistiske grupper. Frigjøringen kan ikke kun skje ved Baath-partiet.

- Men er du ikke redd for at det gamle ”Saddam-regimet” blir gjenopprettet?

- Nei, dette kan ikke skje. Vi har en helt ny situasjon – en ny realitet. Ingen vil kunne styre Irak alene.

- Deltar IKP i den politiske prosessen for å sikre den irakiske arbeiderklassen representasjon, og for å fremme den irakiske befolknings nasjonale og demokratiske rettigheter, eller deltar de for å styrke sin egen og okkupasjonsmakts stilling?

- Det siste – for å legitimere okkupasjonen. De mobiliserer ikke arbeiderklassen i det hele tatt. De står i motsetning til den irakiske arbeiderklassens interesser. Nasjonal frigjøring er en betingelse for at arbeiderklassen kan erobre makten.

Kilde: Friheten, www.friheten.no, ”Støtt det irakiske folkets motstandskamp”, 25. november 2005, http://www.friheten.no/uriks/2005/11/04/motstand.html. Ovenstående er et uddrag af en længere artikel.

6. december 2005