Norske medier skaper et vrengebilde av motstandsbevegelsen i Irak. Dette burde ikke forbause eller sjokkere noen. Den eneste kilden til informasjon om motstandsbevegelsen er den amerikanske sensuren, det vil si det amerikanske militærkontoret i Irak, motstandsbevegelsens fiende. Og denne amerikanske nyhetskilden er sensurert på en gjennomført overdrevet og tendensiøs måte.

La meg gi et eksempel. En iraker som reiste fra Oslo til sin hjemby i Irak for å besøke sin familie, så med egne øyne et angrep på en amerikansk konvoi. Han telte de amerikanske soldatene på bakken. 36 av dem var døde, tre var såret.

Da han snakket med andre, fikk han høre om 17 andre angrep på amerikanerne i området rundt hans egen hjemby. Han fulgte nyhetene dagene etter. Men hva fikk han høre? Ingenting.

Det som ble nevnt var at en soldat var drept i Baghdad, og at en annen ble såret sør for Baghdad. Etter dette stoler han ikke på nyhetene fra Irak; han regner med at de sensurerer og underdriver fakta om amerikanske tapstall. Likevel rapporterer amerikanske nyhetskilder at det er 100-300 angrep på amerikanske soldater per dag.

Amerikanske angrep på sivile i Falluja med kjemiske våpen kom ikke fram via sensuren. Voldtekt av kvinner og drap på unge gutter kommer heller ikke fram i mediene. En av de amerikanske soldatene sier i dokumentarfilmen ”The Hidden Massacre” (RAI-tv) at soldatene fikk ordre om at enhver bevegelig kropp i Falluja var en fiende.

De drepte unge gutter, barn og sivile. De som ville rømme fra døden, de som ville overgi seg med hvite flagg i hendene, ble drept. Det var total utryddelse. Alt dette var sensurert.

Det vi leser og hører i de norske mediene, er at det fins terrorister og levninger av Saddams lojalister som kjemper for å frigjøre Saddam og overta makten.

Vi hører om selvmordsbomber mot moskeer som dreper sivile. Men vi hører ikke at disse ” terroristene” angriper amerikanske soldater. Den mest tvilsomme fraksjon i Irak er Al-Zarqawis gruppe.

Motstandsbevegelsen betrakter ikke Al-Zarqawi som en del av den irakiske motstandsbevegelsen, ja mange betrakter ham som en terrorist som støtter amerikanerne med terror mot sivile. Likevel fremheves han i alle medier, og det overdrives for å dekke over angrep mot okkupasjonsmaktene, mens andre motstandsgrupper ikke blir nevnt i det hele tatt.

Etterretningstjenester fra hele verden er nærværende i Irak. Mange land, blant andre Iran, Israel og USA, tjener på å splitte det irakiske folket i sjiamuslimer, sunnimuslimer og kurdere. Hvorfor peker ikke mediene på disse i diskusjonene om hvem som er ansvarlige for terrorbombingene av sivile?

Og hvorfor prøver mediene å skjule det faktum at ofrene blant de amerikanske soldatene har tvunget USA til å vurdere å trekke seg ut av Irak?

Motstandsbevegelsen i Irak kjemper med primitive og enkle våpen i forhold til de overlegne amerikanske styrkene. I antall, kvalitet og kvantitet er USA overlegen. Motstandsbevegelsen har ikke støtte fra andre land. Til og med vietnameserne hadde støtte fra Kina og Sovjet. Motstandsbevegelsen er omringet av fiendtlige naboland.

Men mange vanlige folk i Irak sympatiserer med motstandsfolkene, og sender almisser til ofrene i de områdene som er rammet av amerikansk bombing. Og også hos fienden vekker motstandsbevegelsen beundring. Ja, til og med i Norge.

På mange områder kjemper Norge med amerikanerne mot motstandsbevegelsen i Irak: Norske våpen er i første linje i Irak, skriver bladet Norges Forsvar 7-2005 (side 16), og ”1000 panserede amerikanske kjøretøy er utstyrt med det norskutviklede ildledningsutstyret Remote Weapons station, laget av Kongsberg Protech. Med dette utstyr kan soldaten sitte godt beskyttet inne i panservognen og avgi presis ild.”

Og norske leiesoldater i Omega Security Group tjener okkupasjonsmakten, og forsvarer de som bruker kjemiske våpen mot sivile. Omega Security Group har en bakgrunn med leiesoldatvirksomhet. Men dette er ifølge Norges Forsvar helt lovlig.

Likevel, når Håkon Randal, president i Norges Forsvarsforening i 2004, vil finne argumenter for å støtte det norske Heimevernet, må han bruke den irakiske motstandsbevegelsen som et eksempel.

En vanlig forestilling har vært at et lite land som Norge ikke kan gjøre annet enn å kapitulere i tilfelle av okkupasjon, og at Heimevernet slik har vært meningsløst. Men ifølge Presidenten for Norges Forsvarsforening har Iraks motstandsbevegelse endret denne forestillingen. Han skriver i Norges Forsvar, 1-2004, følgende:

”Forsvarssjefens militærfaglige utredning inneholder nye innstrammingsforslag, blant annet får Heimevernet en skikkelig smell. Her vil jeg bruke en liten digresjon: I dag skytes det raketter mot amerikanske styrker i Irak fra eselvogner. Det lokale Forsvar kan være effektivt og demoraliserende for en fiende.”

Dette er selvfølgelig basert på annen etterretningsinformasjon om motstandsbevegelsen enn det vi får fra amerikansk-sensurerte medier. Det som president Randal har sagt, er bare for lokalt bruk. For bladet Norges Forsvar utgis samtidig på engelsk. Da jeg leste den engelske versjonen, oppdaget jeg at denne setningen som gir et flatterende bilde av den irakiske motstandsbevegelsen, er tatt bort.

Det er ikke lov å røpe sannheter om den irakiske motstandsbevegelsen. Den store bror kan bli såret.

Kilde: Klassekampen, www.klassekampen.no, ”Sensurert motstand”, 26. november 2005, http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_cate
gories/kommentarer/2005/november/sensurert_motstand

30. november 2005

---

Artiklerne på www.fritirak.dk er ikke nødvendigvis udtryk for Komiteen for et Frit Iraks holdning.

Copyright 2003-2005 www.fritirak.dk